Tungt å se og følge på nært hold

Det å leve med noen nær som har fått diagnosen med kreft er jammen tøffere og en større påkjenning enn hva jeg kunne forestille meg. Det kommer utfordringer nesten på løpende bånd som man ikke har tenkt på. Sykdommen er en ting og alt det den medfører av lege besøk, sykehus besøk, avtaler her og avtaler der. Men det er jammen så mye mer som skjer i den nære verdenen rundt den syke at det er nesten umulig å forestille seg en slik situasjon uten å ha opplevd dette. Og jeg håper du IKKE får oppleve det – for det er ikke noe gøy situasjon!

Sykdommen selv

Jeg har jo for noen få innlegg siden vært innom denne saken allerede. Men det er veldig mye som skjer i en slik verden og det er veldig mye å ta hensyn til faktisk. Faktisk så er det mye mer enn mange skulle tro. Og jeg er ganske sikkert på etter hvert med dette at det er stor forskjell på de forskjellige typer kreft som rammes på de forskjellige menneskene også.

Men litt tilbake til vår private situasjon. Etter den første runden med cellegift ble forsvant all «power» ut av pasienten. Klarte ikke ta til seg næring, men ble heldigvis ikke noe mer syk av cellegiften enn mangel på «power». Denne mangelen kom igjen av at han ikke klarte å ta til seg næring. Det å spise smakte «metall» av alt. Ei lita halv skive med brød var enkelte dager alt han klarte å true ned. Og det skjønner jo alle at ikke er nok næring til en voksen mann. Vi forsøkte å fylle på både med næringsdrikker, favoritt mat som vi kjente til, fristelser av alle slag som inneholdt sukker og fett for å få inn næring kjapt. Men ingenting nyttet. Så femte dagen etter cellegift kuren måtte vi ta turen til sykehuset igjen og få ham lagt inn for å få litt hjelp med å få inn noe næring. Og hva de gjorde er jeg usikker på, men etter tre netter så var det som om å møte en annen person igjen. God utvikling hver dag omtrent de fire dagene dette varte med sykehus opphold.

Hjemme igjen

På grunn av dette sykehus oppholdet så ble runde to med cellegift utsatt da han ble betegnet som for svak. Cellegiften kunne da bare gjør vondt verre enn det som er meningen med denne medisinen. Men uken etter kom runde to – da litt over to uker etter første runde – planen var ifølge doktoren å ha en runde i uken med denne typen cellegift. Men altså runde to ble først etter 15 dager. Men alle prøver foran runde to så fine ut var beskjeden og runde to ble gjennomført etter planen. Men mellom sykehus oppholdet og runde to med cellegiften var det også flere ting som skjedde som nesten bare jeg som hele tiden var i nærheten av pasienten døgnet rundt kunne se. Tendensene til å redusere nærings inntaket var igjen der og dagene hadde variabler. Men etter samtaler med ansvarlig kreftlege dagen før cellegift kuren så ble kuren gjennomført.

Jeg kommer med mer om litt….

Comments are closed.