Mye ventetid

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive alle disse tingene som skjer nå om dagen. Men det er faktisk litt behagelig å kunne sette seg ned og skrive litt om saker og ting. Det er ikke alltid det er like lett å snakke om ting når det er noen som har blitt kreft syk som står deg veldig nær. Heldigvis så er vi flere som kan dele på ansvaret, selv om mye havner på meg. Mine to søsken hjelper til så snart de blir spurt eller så snart det er behov, men jeg lever under samme tak som den som har blitt syk.

Store forandringer

Det er nesten ikke mulig å beskrive følelsene man får rundt å følge en kreftsyk person på nært hold. Det skjer nemlig store forandringer over ganske kort tid. Jeg vet ikke hva som er det verste med dette. Sykdommen i seg selv er selvfølgelig ille, men alt det usikre rundt denne sykdommen er kanskje minst like ille. Helt greit at man vet at de har kommet veldig langt i kreft forskning i verden og Norge er med på dette. Det kommer stadig nye og bedre medisiner og metoder å lindre slik sykdom.

Store forandringer

Tiden

«Tiden leger alle sår» er det et ordtak som heter. Men det er vel totalt feil i denne sammenhengen synes jeg. Det er faktisk tiden som trekker ut som er meget vanskelig. Det å vente i dages vis eller ukes vis i det uvisse er ikke veldig enkelt i en kreft situasjon. Først etter at denne styggedommen er oppdaget skal det foretas en masse ulike undersøkelser. Vel og bra det selvfølgelig, men at det skal gå såpass mange uker før selve behandlingen kommer i gang synes jeg er litt rart. Her er kort hva vi har vært gjennom med venting. Sykdommen ble oppdaget cirka 20-25 i en måned. Da var det beskjeder om her måtte det mer testinger til. Det ble innkallinger til CT skanning, blodprøver, Biopsi testing, nye blodprøver, samtaler med leger, utsetting av først oppsatt til oppstart av cellegiftbehandling, ny biopsi, innsetting av VAP for enklere medisinering i cellegift tiden, nye blodprøver, møte med fastlegen og en hel mengde turer på apoteket. Det siste her for å hente ut medisiner, og for å levere dokumenter for å kunne bli godkjent som «hjelper» til den som er syk. Og i løpet av denne tiden flere telefoner til både Krefttelefonen, fastlege, lege på kreftavdelingen på sykehuset og til helsehuset.

Veldig mye bra

Alt dette opplegget rundt en slik sykdom, og de som tar i mot og arbeider med slik sykdom er fantastiske mennesker. De har enorm kunnskap og en enorm måte å få syke mennesker til å føle seg godtatt.

Veldig mye bra

Første runden med cellegiften i min situasjon her var en god opplevelse. Ved ankomst sykehuset så ble vi – jeg og den som var syk – godt mottatt. Ble henvist til et rom hvor cellegiften skulle gis, men først en del informasjon og prat rundt temaet. En meget dyktig og godt forberedt sykepleier. Får fortsette litt mer senere – blir veldig mye på en gang dette her

Comments are closed.